På etter store ulykker bl.a. flyulykken på Svalbard,

På samme måte som et fingeravtrykk er DNA til en person unik. Blod, hud, hår med hårfollikel, spytt, sæd og andre kroppsvæsker inneholder celler med DNA.Først må DNA isoleres og frigjøres fra proteiner. DNA finnes både i cellekjernen og i mitokondrier, og hos planter i tillegg i kloroplaster. Metoden for å identifisere individer bygger på minisatelittmarkører basert på variasjonen i variablet antall tandemrepeterte sekvenser, såkalte VNTR-loci (“Variable Numbers of Tandem Repeats”). VNTR-loci hos mennesker er 1-5 kilobaser sekvenser med variablet antall repeterende enheter, opptil 100 kilobaser i lengde. DNA kuttes med restriksjonsenzymer som ikke kutter i VNTR.Etter elektroforese og bruk av VNTR-prober (Southern blotting) vil man få individspesifikke fragmenter. Eksempel på et VNTR-locus er første intron i myoglobingenet. Mikrosatelittmarkører er et annet eksempel på slik enkelsekvenslengde polymorfi som brukes til individidentifisering.Noen ganger har man kanskje ikke nok DNA fra cellekjerner i prøven, men det kan da hende at man kan skaffe DNA fra mitokondrier siden antall mitokondrier er stort i hver celle. Mitokondrie-DNA følger nedarving via moren (maternal nedarving), og gir ikke så sikker individindntifisering. For å studere folkevandringer fra den tiden de første menneskene utvandret fra Afrika (“Out of Africa”-hypotesen) bruker man mitokondrie-DNA for å studere vandringene til kvinnene. For menn benytter man seg av Y-kromosomet.Det finnes mange eksempler på saker hvor DNA har spilt en rolle i løsningen av kriminalsaker. DNA kan også brukes i farskapssaker, til identifisering av individer etter store ulykker bl.a. flyulykken på Svalbard, ifm. med familiegjenforening i innvandrersaker, studier av slektskap hos dyr, og identifisering av mikroorganismer. Av de mer kuriøse eksempler er rettsaken mot O.J. Simpson, sædflekker på kjolen til Monica Lewinsky, og “barnålbeviset” i Orderud-saken.